Offentlige anbud i Danmark: slik finner du dem på udbud.dk og TED
Danske offentlige anbud publiseres to steder. Anskaffelser over EØS-terskelverdiene går til TED, mens mindre nasjonale konkurranser og planlagte innkjøp vises på den statlige portalen udbud.dk. Nedenfor: hvordan de to kildene skiller seg fra hverandre, hvilke terskelverdier som gjelder i 2026–2027, hva danske oppdragsgivere krever, og hvor utenlandske tilbydere ofte gjør feil.
Hva udbud.dk er, og hva som går til TED
udbud.dk er Danmarks statlige portal for kunngjøringer av offentlige anskaffelser, drevet av det danske konkurranse- og forbrukertilsynet (Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen, KFST). Portalen ble relansert 12. november 2024 som en del av MitUdbud, et EU-medfinansiert prosjekt. Siden da bygger kunngjøringene på eForms-standarden, så de ligner mye på kunngjøringer i TED.
For en leverandør er det viktige hvor hver type kunngjøring havner:
- Anskaffelser over EØS-terskelverdiene må kunngjøres i TED. Ifølge KFST kan du også søke i EU-konkurranser fra danske myndigheter på nye udbud.dk, men den opprinnelige kunngjøringen ligger i TED.
- Anskaffelser under EØS-terskelverdiene som skal kunngjøres, publiseres på udbud.dk. De kommer ikke til TED.
- Forventede innkjøp (forventet indkøb, tidligere kalt indkøbsplan) publiseres på udbud.dk. Statlige myndigheter må kunngjøre dem; for andre oppdragsgivere er det frivillig. De fungerer som en forhåndskunngjøring: oppdragsgiveren viser hva den planlegger å kjøpe, selv om planen fortsatt kan endres.
Oppdragsgivere logger inn på udbud.dk med MitID Erhverv, den danske elektroniske ID-en for virksomheter. Alle kan søke i kunngjøringene. Du kan opprette en gratis søkeagent (søgeagent) som varsler deg om nye kunngjøringer innen ditt felt.
Udbudsloven og de nasjonale reglene
Hovedloven er Udbudsloven, den danske loven om offentlige anskaffelser, som har vært i kraft siden 2016. Del II gjelder anskaffelser over EØS-terskelverdiene. Del IV gjelder varer og tjenester under terskelverdiene når kontrakten har klar grenseoverskridende interesse (klar grænseoverskridende interesse). Da må oppdragsgiveren kunngjøre kontrakten på udbud.dk. Oppdragsgiveren vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.
Bygge- og anleggsarbeider under EØS-terskelen faller i dag inn under en egen lov, kjent som tilbudsloven (loven om innhenting av tilbud i byggesektoren). Ifølge KFST gjelder følgende:
- opptil 300 000 DKK eksklusive mva. holder det med ett tilbud;
- fra 300 000 til 3 millioner DKK ber oppdragsgiveren om tilbud fra minst to og høyst tre leverandører (underhåndsbud);
- over 3 millioner DKK og opp til EØS-terskelen kreves en åpen eller begrenset anbudskonkurranse (licitation).
I februar 2026 ble et lovforslag (L 113) lagt fram for Folketinget om å oppheve tilbudsloven og flytte bygge- og anleggsarbeider under terskelverdi inn i Udbudsloven. Ifølge Folketingets registre falt forslaget uten å bli vedtatt. Temaet kan komme tilbake, så sjekk gjeldende versjon på retsinformation.dk og KFSTs nettsider før du gir tilbud.
Terskelverdier i 2026–2027
De nye EØS-terskelverdiene gjelder fra 1. januar 2026 og er fastsatt i Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2025/2152. Danmark publiserer dem også i kroner. Alle beløp er eksklusive mva.:
| Kontrakt | EUR | DKK |
|---|---|---|
| Statlige myndigheter: varer og tjenester | 140,000 | 1,044,400 |
| Kommuner, regioner og andre myndigheter: varer og tjenester | 216,000 | 1,611,360 |
| Bygge- og anleggsarbeider | 5,404,000 | 40,313,840 |
| Forsyningssektorene: varer og tjenester | 432,000 | 3,222,720 |
| Helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester (forenklet regime) | 750,000 | 5,595,000 |
Anskaffelser kunngjort innen 31. desember 2025 beholder de tidligere terskelverdiene. Slik beregnes terskelverdiene: EØS-terskelverdier.
Hva dette betyr i praksis
- En kommunal tjenestekontrakt over 1,6 millioner DKK vil ligge i TED
- Bygge- og anleggsarbeider under 40 millioner DKK kommer ikke til TED: de vises på udbud.dk eller, hvis de er små, kunngjøres ikke i det hele tatt
- Danske oppdragsgivere legger mye av innkjøpene sine gjennom rammeavtaler (rammeaftaler)
Hvor dokumentene ligger, og hvordan du gir tilbud
En kunngjøring på udbud.dk eller i TED forteller deg hvem som kjøper hva, og innen når. Selve konkurransedokumentene (udbudsbetingelser, kravspecifikation, kontraktsutkast, prisskjema) ligger som regel i det elektroniske konkurransegjennomføringsverktøyet oppdragsgiveren har valgt. I Danmark er Mercell og EU-Supply vanlige, men også andre systemer brukes. Lenken står alltid i kunngjøringen. Der registrerer du deg, melder interesse for konkurransen, stiller spørsmål og leverer tilbudet ditt.
Når du planlegger markedet ditt, bør du se på innkjøpssentraler som SKI (Staten og Kommunernes Indkøbsservice). De inngår rammeavtaler som mange kommuner deretter kjøper fra. Er du ikke med på en slik rammeavtale, kan underleveranser være din eneste vei inn i det segmentet i flere år.
ESPD, serviceattest og kvalifikasjon
I anskaffelser over EØS-terskelverdiene fyller du først ut ESPD (Det fælles europæiske udbudsdokument). I Danmark fylles det ut elektronisk i konkurransegjennomføringsverktøyet som en del av tilbudet. Med det bekrefter du at du oppfyller kvalifikasjonskravene og at ingen avvisningsgrunner gjelder for deg. Mer om skjemaet: hva ESPD er og hvordan du fyller det ut.
Oppdragsgiveren ber normalt om dokumentasjon bare fra den tilbyderen den har til hensikt å tildele kontrakten. Danske selskaper leverer en serviceattest, en attest utstedt via virk.dk av det danske næringslivsdirektoratet (Erhvervsstyrelsen), som henter opplysninger fra skattemyndighetene, ATP, skifteretten og andre organer. Et utenlandsk selskap leverer tilsvarende dokumenter fra hjemlandet, typisk:
- firmaattest fra foretaksregisteret og politiattest for selskapet og ledelsen;
- attester som viser at selskapet ikke har skatte- eller avgiftsgjeld eller gjeld til trygdemyndighetene;
- dokumentasjon på at selskapet ikke er konkurs eller under avvikling;
- årsregnskap, referanser med kontaktpersoner hos kunder og sertifikater.
En serviceattest har ingen fast gyldighetstid; oppdragsgiveren bestemmer hvor gammelt et dokument kan være, så sjekk datokravene og bestill nye attester i god tid.
Vinneren velges ut fra det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Pris er sjelden det eneste kriteriet; vektingen står i dokumentene.
RUT-registeret og arbeidsklausuler
Sender du arbeidstakere til Danmark etter å ha vunnet, må selskapet ditt registrere seg i RUT (Registret for Udenlandske Tjenesteydere, registeret for utenlandske tjenesteytere). Registreringen gjøres på virk.dk senest når tjenesten starter, og endringer må meldes innen neste virkedag. Fra 1. januar 2026 må du også laste opp arbeidstillatelser når du registrerer arbeidstakere uten EU/EØS-pass. Manglende registrering kan føre til bot.
Offentlige kontrakter inneholder ofte arbeidsklausuler (arbejdsklausuler). For statlige myndigheter følger de rundskriv nr. 9471 fra 2014, basert på ILO-konvensjon nr. 94, og mange kommuner og regioner tar dem med på eget initiativ. De krever at arbeidstakere, også hos underleverandører, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn etter den relevante danske tariffavtalen. Oppdragsgiveren kan be om dokumentasjon. Pris tilbudet ditt etter danske lønnsnivåer, ikke etter hjemlandets.
Språk, e-faktura og klager
Språk. Dokumentene er nesten alltid på dansk. Noen oppdragsgivere godtar tilbudet eller deler av det på engelsk, men det er ikke regelen. Språket står i kunngjøringen. Er du i tvil, spør via konkurransegjennomføringsverktøyet mens det fortsatt er mulig å stille spørsmål.
E-faktura. Fakturaer til danske offentlige oppdragsgivere sendes elektronisk via NemHandel-infrastrukturen i OIOUBL- eller Peppol BIS-format. Erhvervsstyrelsen planlegger å erstatte OIOUBL trinnvis med en Peppol-basert standard. Før du signerer, bør du sjekke at regnskapsprogrammet eller tjenesteleverandøren din kan sende slike fakturaer.
Klager. Tvister behandles av klagenemnda for offentlige anskaffelser (Klagenævnet for Udbud). Etter loven om klagenemnda kan kontrakten i anskaffelser over EØS-terskelverdiene ikke signeres før en karensperiode er utløpt: 10 kalenderdager hvis tildelingsmeldingen ble sendt elektronisk, 15 dager hvis den ble sendt per brev. En klage som inngis i karensperioden, hindrer at kontrakten signeres til nemnda har avgjort om den skal gis oppsettende virkning. Mer: hva karensperioden er.
Vanlige feil hos utenlandske tilbydere
- Å bare følge med på TED. Bygge- og anleggsarbeider og mindre tjenestekontrakter publiseres ofte bare på udbud.dk.
- Å ta feil av tidssonen. Fristene er i dansk tid; «12:00» i København er 13:00 i Vilnius.
- Å søke på engelsk. Danske oppdragsgivere skriver på dansk, så søk etter ord som «tagdækning» (taktekking), «rengøring» (renhold) eller «vinduer» (samme ord som på norsk), sammen med CPV-koder (se CPV-koder).
- Å utsette RUT-registreringen til siste dag i stedet for å bygge den inn i prosjektplanen.
- Å prise etter hjemlandets lønninger. Arbeidsklausulene gjelder også underleverandører, og brudd kan utløse kontraktsmessige sanksjoner.
- Å gå glipp av avklaringer fordi du ikke registrerte deg for konkurransen i konkurransegjennomføringsverktøyet, der svar og endringer publiseres.
En ukentlig rutine som fungerer
På mandag går du gjennom nye TED-kunngjøringer for CPV-kodene dine og leser e-postene fra søkeagenten på udbud.dk. Registrer deg i konkurransegjennomføringsverktøyet for konkurransene du vil delta i, og noter fristen i din egen tidssone. Midt i uken leser du svarene på spørsmål og sjekker at du har alle attester. På fredag ser du på forventede innkjøp på udbud.dk og på tildelingskunngjøringer: hvem vant, for hvor mye, og hvem kan bli en partner. En gang i måneden fornyer du attester som raskt går ut på dato.
Mer om regionen: nordiske offentlige anskaffelser.
Slik hjelper MarketScope
MarketScope henter danske anbud via TED (det offisielle API-et) ut fra CPV-kodene og søkeordene dine. Det betyr at du ser danske kunngjøringer publisert i TED, hovedsakelig anskaffelser over EØS-terskelverdiene. Kunngjøringer som bare publiseres på udbud.dk, hentes ikke inn foreløpig, så for mindre nasjonale konkurranser trenger du fortsatt en søkeagent på udbud.dk.
Ved siden av anbud følger MarketScope danske næringslivsnyheter (for eksempel RSS-feedene til Licitationen og Børsen), som gir prosjektsignaler før en konkurranse kunngjøres. Der det er tilgjengelig, berikes vinnerne med data fra det danske foretaksregisteret (CVR), hentet via en offentlig formidler. Kunngjøringer for samme anskaffelse kobles sammen til ett prosjekt, og hvert prosjekt får en poengsum fra 0 til 100 basert på prioriteringene dine. Hvert element lenker til den opprinnelige kunngjøringen.
Åpne byggeanbud i Danmark: offentlig liste. Andre land og bransjer: alle anbudslister.
Hva vi ikke gjør
- Vi leverer ikke tilbud for deg og fyller ikke ut konkurransedokumenter
- Vi kopierer ikke innhold fra betalte konkurransegjennomføringsverktøy: du laster ned dokumentene fra systemet kunngjøringen viser til
- Vi henter ikke inn kunngjøringer som bare publiseres på udbud.dk
Andre land: Norge (Doffin) · Sverige · Finland (Hilma) · Tyskland · TED (hele EU). Alle kilder: overvåking av offentlige anbud. Mer: byggeanbud · ordliste for offentlige anskaffelser.
Ofte stilte spørsmål
Hvor publiseres danske offentlige anbud?
Anskaffelser over EØS-terskelverdiene publiseres i TED. Mindre nasjonale konkurranser som skal kunngjøres, og planlagte innkjøp (forventet indkøb), vises på udbud.dk, den statlige portalen som drives av det danske konkurranse- og forbrukertilsynet (KFST).
Hva er EØS-terskelverdiene i Danmark for 2026–2027?
Eksklusive mva.: 140 000 EUR (1 044 400 DKK) for varer og tjenester som kjøpes av statlige myndigheter, 216 000 EUR (1 611 360 DKK) for andre oppdragsgivere og 5 404 000 EUR (40 313 840 DKK) for bygge- og anleggsarbeider.
Hva er tilbudsloven?
Det er loven som i dag regulerer bygge- og anleggskontrakter under EØS-terskelen. Opptil 300 000 DKK holder det med ett tilbud, fra 300 000 til 3 millioner DKK ber oppdragsgiveren om to eller tre tilbud, og over 3 millioner DKK kreves en åpen eller begrenset anbudskonkurranse.
Trenger et utenlandsk selskap en dansk serviceattest?
En serviceattest utstedes av Erhvervsstyrelsen for danske selskaper. Et utenlandsk selskap leverer tilsvarende dokumenter fra hjemlandet: utdrag fra foretaksregisteret og attester om skatt, trygdeavgifter, strafferegister og soliditet.
Hva er RUT-registeret?
Et utenlandsk selskap som sender arbeidstakere for å yte tjenester i Danmark, må registrere seg i RUT på virk.dk senest når tjenesten starter. Endringer må meldes innen neste virkedag, og manglende registrering kan føre til bot.
Viser MarketScope alle danske anbud?
Nei. MarketScope henter danske anbud via TED, så du ser danske kunngjøringer publisert i TED, hovedsakelig over EØS-terskelverdiene. Kunngjøringer som bare publiseres på udbud.dk, hentes ikke inn foreløpig.
Se hva som skjer i markedet ditt denne uken
Vi viser deg overvåking satt opp for dine temaer, land og konkurrenter, med ekte data.