Underentreprise i Norge: dette må en litauisk entreprenør vite
For mange litauiske bygg- og installasjonsbedrifter starter veien inn i norske offentlige prosjekter ikke med et eget anbud, men med underentreprise for en norsk hovedentreprenør. Det gir oppdrag og lokale referanser raskere. Men en underentreprenør er bundet av de samme kravene til lønns- og arbeidsvilkår, skatt og sikkerhet som entreprenøren. Denne artikkelen tar for seg hvordan du finner entreprenører, hvordan du tar kontakt, og hva som må være på plass før du kommer til byggeplassen.
Slik finner du entreprenører som har vunnet anbud
En underentreprenørs beste kunde er en entreprenør som nettopp har vunnet en kontrakt og nå skal levere den. Du finner dem i kunngjøringer om tildeling av kontrakt. På Doffin kan du filtrere på statusen «tildelt», og resultatene av større prosjekter kunngjøres også på TED. Kunngjøringen oppgir som regel vinnerens navn, organisasjonsnummer, objektet og ofte kontraktsverdien.
Vinnerens navn er ikke nok. Sjekk selskapet i Brønnøysundregistrene: næringskode, adresse, antall ansatte, ledelse og om det er konkurs eller under avvikling. Det tar noen minutter og hjelper deg å skille entreprenører som skal utføre arbeidet selv, fra dem som er mellomledd.
Prosjekter kan oppdages enda tidligere gjennom planleggingskunngjøringer og nyheter. Vi beskriver hvordan i «Slik får du vite om byggeprosjekter i Norge før anbudet». Jo før du vet hvem som skal gi tilbud, desto større er sjansen for å komme med i priskalkylen deres før tilbudsfristen.
Slik tar du kontakt med en hovedentreprenør
Større norske entreprenører har innkjøpsavdelinger og prosjektledere som henter inn priser fra underentreprenører. I mindre bedrifter er det prosjektlederen eller daglig leder som bestemmer. Kunngjøringen og selskapets nettside viser som regel hvem som er ansvarlig for prosjektet.
Den første e-posten bør være kort og handle om deres prosjekt, ikke om bedriften din generelt:
- nevn det konkrete objektet og arbeidet du kan utføre (for eksempel fasademontasje, stålkonstruksjoner, innvendig ferdigstilling);
- vis 2–3 lignende referanser, helst fra Skandinavia;
- si hvor mange personer du kan stille med og fra når;
- bekreft med en gang at arbeidstakerne vil ha HMS-kort, og at lønnen vil oppfylle norske krav.
Det siste punktet er viktig. En norsk entreprenør er ansvarlig for underentreprenørene sine, så det første spørsmålet handler ofte ikke om pris, men om du vil skape problemer ved et tilsyn. Skriv på engelsk eller norsk, og følg opp med en telefon. Manglende svar betyr ikke «nei»: prosjektledere har mye å gjøre, særlig de første ukene etter signering.
StartBANK og leverandørregistre
StartBANK er et leverandørregister for bygg- og eiendomsbransjen, som nå drives av Achilles. Entreprenører og byggherrer bruker det til å finne underentreprenører og kontrollere dokumentene deres. Registreringen koster penger. Før du registrerer deg, bør du spørre målentreprenørene dine om de faktisk krever det eller bruker det når de velger underentreprenører.
Mange entreprenører har også sin egen prekvalifisering: et spørreskjema, en dokumentliste, noen ganger en revisjon. Vær klar til å levere firmaattest, skatteattester, forsikringsbevis, sikkerhetsrutinene dine og en liste over arbeidstakere.
HMS-kortet
HMS-kortet (uformelt fortsatt kalt byggekort) er et personlig ID-kort som alle arbeidstakere i byggebedrifter i Norge må bære. Ifølge Arbeidstilsynet gjelder kravet både norske og utenlandske arbeidstakere, og også eiere og ledere som arbeider på byggeplassen. I tillegg til bygg er kortet obligatorisk i renhold, manuell bilpleie og, fra 1. januar 2026, godstransport.
Arbeidsgiveren bestiller kortene via hmskort.no. For å bestille må både bedriften og arbeidstakeren være registrert i de påkrevde norske registrene, så ordne registreringene som er beskrevet nedenfor først. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at alle arbeidstakere har gyldig kort. Byggherren kan stille strengere krav i kontrakten.
Sett av tid til dette. Registrering og bestilling av kort gjøres ikke på én dag, og en arbeidstaker uten kort slipper ikke inn på byggeplassen.
Allmenngjort lønn
Norge har ingen felles nasjonal minstelønn. I stedet er vilkårene i tariffavtaler i enkelte bransjer allmenngjort. Arbeidstilsynets liste omfatter blant annet bygg, elektrofag, renhold, skips- og verftsindustrien, godstransport på vei og overnattings- og serveringsbransjen. Disse vilkårene gjelder også for arbeidstakere i utenlandske selskaper som arbeider i Norge.
Vilkårene omfatter ikke bare minste timelønn etter kvalifikasjon, men også overtidstillegg og dekning av reise, kost og losji. Arbeidstilsynet understreker at lønn og utgiftsdekning må holdes tydelig atskilt, og at overtidstillegget må være minst 40 %. Sjekk alltid gjeldende satser på arbeidstilsynet.no, da de endres.
Offentlige kontrakter går lenger. Fra 1. juli 2026 må oppdragsgiveren i byggekontrakter kreve at arbeidsvilkårene tilsvarer en allmenngjort eller landsomfattende tariffavtale for bransjen, og at arbeidstakerne har tjenestepensjon og HMS-kort. Entreprenøren fører disse kravene videre til underentreprenørene sine.
Utsendte arbeidstakere og Arbeidstilsynet
Når et litauisk selskap sender egne arbeidstakere til Norge, er de utsendte arbeidstakere. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsvilkårene overholdes. Ifølge veiledningen deres skal arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper være tilgjengelige på arbeidsstedet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, på papir eller umiddelbart tilgjengelig elektronisk.
For utsendinger i byggebransjen beskriver Arbeidstilsynets veiledning ikke en egen forhåndsmelding av den typen enkelte EU-land krever. Det kreves en skriftlig melding hvis en utsending forlenges utover 12 måneder. Det betyr ikke at du kan hoppe over registrering: skatteregistrering og HMS-kort er obligatorisk, og arbeidet kan ikke starte uten dem.
Arbeidsgiveren må også ivareta sikkerheten: vurdere risiko, gi opplæring på et språk arbeidstakerne forstår og, hvis bedriften stiller med bolig, sørge for at den er forsvarlig. Når flere virksomheter deler en byggeplass, koordinerer en utpekt hovedbedrift helse, miljø og sikkerhet.
Skatteetaten: registrering av oppdrag og arbeidstakere
Skatteetaten fører oppdrags- og arbeidstakerregisteret (Oppdragsregisteret). Når et utenlandsk selskap arbeider i Norge, melder oppdragsgiveren inn oppdraget, og det utenlandske selskapet melder inn arbeidstakerne som arbeider på det. Dette gjøres med skjema RF-1199 via Altinn. Ifølge Skatteetaten trenger ikke oppdrag med avtalt vederlag under 20 000 kroner å meldes.
Altinn oppgir fristene: oppdraget meldes så snart kontrakten er signert og senest 14 dager etter at arbeidet starter, og arbeidstakerne innen 14 dager etter første arbeidsdag på oppdraget. Gjennom registrering (skjema RF-1198) får arbeidstakerne D-nummer og skattekort. Om selskapet skylder selskapsskatt og arbeidstakerne inntektsskatt i Norge, avhenger av hvor lenge arbeidet varer og av skatteavtalen mellom Litauen og Norge, så drøft dette med en skatterådgiver før du signerer.
Entreprenører ber også ofte om skatteattest. Et utenlandsk selskap leverer som regel en attest fra hjemlandet for betalte skatter og trygdeavgifter, og også en norsk attest hvis det allerede har skatteplikt i Norge.
Begrensninger på kontraktskjeder i offentlige kontrakter
Siden 1. juli 2026 krever lov om offentlige anskaffelser (§ 5k) at oppdragsgiveren i bygge- og renholdskontrakter på eller over kunngjøringsterskelen stiller som vilkår at leverandøren ikke kan ha mer enn to ledd i leverandørkjeden under seg. Oppdragsgiveren kan tillate flere ledd hvis det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse, og oppgir da maksimalt antall i kontrakten. Etter signering kan et ekstra ledd godtas på grunn av uforutsette forhold.
For en litauisk underentreprenør betyr dette noe enkelt: er du på andre ledd under hovedentreprenøren, kan du som regel ikke sette arbeidet ditt videre bort til et annet selskap. Planlegg teamet med egne arbeidstakere, og trenger du flere folk, avtal dette med entreprenøren på forhånd. Kontrakter regner ofte også innleie fra bemanningsforetak som en del av kjeden, så sjekk også det.
Ansvar og kontrakten
Etter allmenngjøringsloven § 13 er entreprenører og underentreprenører som setter bort arbeid, ansvarlige for lønn, overtidsbetaling og feriepenger til underentreprenørenes arbeidstakere etter allmenngjorte vilkår. En arbeidstaker kan kreve utestående lønn ikke bare fra egen arbeidsgiver, men også fra en entreprenør høyere opp i kjeden. Derfor har entreprenører en plikt til å kontrollere og be om dokumenter: arbeidsavtaler, timelister, lønnsslipper.
Underentreprisekontrakter i byggebransjen bygger ofte på norske standarder, for eksempel NS 8415 (underentreprise). Før du signerer, bør du lese bestemmelsene om dagmulkt ved forsinkelse, garantier, betalingsvilkår og hvem som har ansvaret for materialer og utstyr. Sjekk at forsikringen din dekker arbeid i Norge.
Vanlige feil
- Prising etter litauisk lønnsnivå. Regner du med litauiske satser, vil kontrakten gå med tap eller bryte kravene.
- Sene registreringer. Uten D-nummer og HMS-kort slipper ikke arbeidstakerne inn på byggeplassen, og forsinkelse betyr dagmulkt.
- Manglende dokumenter på arbeidsstedet. Ved tilsyn må du vise arbeidsavtaler, arbeidstid og lønnsslipper. Mangler de, får også entreprenøren et problem.
- Å sette arbeid videre bort. Offentlige byggekontrakter begrenser kjeden, så å «låne» folk fra et annet selskap uten entreprenørens samtykke er ikke tillatt.
- Utgiftsdekning regnet som lønn. Lønn og dekning av reise eller losji må holdes atskilt.
- For sen kontakt. Tar du kontakt med entreprenøren etter at den har valgt underentreprenører, gjenstår det bare å vente på neste prosjekt.
Slik hjelper MarketScope
MarketScope samler kunngjøringer fra Doffin og TED, viser hvem som vant kontrakter sammen med data fra Brønnøysundregistrene og kobler kunngjøringer om det samme objektet sammen til ett prosjekt. Slik ser du hvilke entreprenører det er verdt å ringe denne uken. Bestill en demo.
Relatert: slik vinner du anbud i Norge · offentlige anskaffelser i Norge og Doffin · byggeanbud i Skandinavia · byggeprosjekter i Norge før anbudet · hva underentreprise betyr
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk eller skattemessig rådgivning. Kravene endres, så sjekk arbeidstilsynet.no, skatteetaten.no og vilkårene i den konkrete kontrakten før arbeidet starter.
Ofte stilte spørsmål
Trenger arbeidstakere hos underentreprenører i Norge HMS-kort?
Ja. Arbeidstakere i byggebedrifter i Norge, både norske og utenlandske, må ha gyldig HMS-kort. Arbeidsgiveren bestiller det via hmskort.no.
Hvor mange ledd med underleverandører er tillatt i norske offentlige byggekontrakter?
Fra 1. juli 2026 må oppdragsgiveren kreve at leverandøren ikke har mer enn to ledd i leverandørkjeden under seg. Oppdragsgiveren kan tillate flere og oppgir dette i kontrakten.
Må jeg registrere arbeidet hos Skatteetaten?
Ja. Oppdragsgiveren melder inn oppdraget, og det utenlandske selskapet melder inn arbeidstakerne i Skatteetatens oppdrags- og arbeidstakerregister via Altinn. Oppdrag under 20 000 kroner er unntatt.
Hvordan finner jeg entreprenører å tilby underentreprise til?
Se på kunngjøringer om tildeling av kontrakt på Doffin og TED, som oppgir vinneren, og sjekk selskapet i Brønnøysundregistrene.
Se hva som skjer i markedet ditt denne uken
Vi viser deg overvåking satt opp for dine temaer, land og konkurrenter, med ekte data.